MacGyver
Etter alt MacGyver pratet dei siste åra, og nokre gode minner frå sist gong eg såg det, som minst er 10 år sidan, så tenkte eg at det var på tide å sette seg ned og sjå ein heil sesong for å friske opp igjen. Men det gjekk ikkje, serien fenga absolutt ikkje, og det gjekk knapt med første episode.
Eg vil ikkje konkludere med noko på grunnlag av den eine episoden eg har sett, iallfall ikkje på ein negativ måte, anna enn at eg ikkje tykkte det var særleg interessant. Eg har mange venner (iallfall tre) som har sett alle MacGyver episodane, og fortsatt ser på det på TV, og innser at eg ikkje alltid kan vere den som har sett alt av ein serie, noko som heller ikkje er målet mitt. Så lenge ein serie er god så ser eg den til eg blir lei.
Men det kan hende at eg ved eit seinare tidspunkt vil ta fram igjen MacGyver, sjå det, og bli underhaldt. Enn så lenge, så får serien kvile i fred.
Shameless
Britisk serie om ein ikkje så altfor velståande familie, der mor har rømt, og far er alkoholikar. Barna er så som så med, dei har sine problem, men kan kanskje seiast å vere meir oppegåande enn ein hadde forventa av slike levekår. Den eldste søstra møter ein litt meir velståande fyr etter ei natt på byen, og ein har to sosiale motpolar å bygge på. Serien spinn likevel mest vidare rundt den «fattige» familien, iallfall i dei to episodane eg såg.
For det blei ikkje meir enn to, serien var ikkje dårleg, men den hadde ikkje det vesle ekstra som skulle til for å vekke mi heile og fulle interesse. For skodespelarane er gode, og virka meir jordnære og ekte enn ein gjennomsnitts amerikansk TV-serie. Den alkoholiserte faren er eit interessant skue, og James McAvoy er så bra snuskete sminka at han er den perfekte prikken over i-en i denne serien som er det motsette av eit glansbilde (kom ikkje på noko anna formulering der).
Men denne er ingen tragisk drama, dette er eit morsomt drama, så ting blir ofte satt litt på spissen. Enkelte situasjonar kan vere ganske ekstreme, men på ein realistisk måte. For å sette dette i perspektiv trekk eg fram humoren frå ein anna TV-serie, Scrubs, som går for det absurde. No føler eg at eg gir Shameless ein del ros her, og det er faktisk sånn eg har lyst å framstille serien, som eit positivt engasjement. Men personleg mangla den det vesle ekstra som fekk meg til å sjå meir enn to episodar.
(1 hittil)