10 filmar eg kunne tenke meg å vere statist i
- «Sleuth» (1972): Som Andrew Wykes tenar. Han som dukkar opp i ei scene og aldri blir nemnt igjen.
- «Deliverance» (1972): Som den femte kameraten i gjengen, han som sit stille bakerst i kanoen for så å forsvinne før moroa starta.
- «12 Angry Men» (1957): Som ein av jurymedlemmanes tilbakeståande barn som har fulgt etter inn på møterommet og må bli sendt heim til mor.
- «Marie Antoinette» (2006): Som kakesmakar.
- «Diabolik» (1968): Som Diaboliks privatsjåfør.
- «Planet of the Apes» (1968): Som den halvdøde blindpassasjeren på romskipet innledningsvis som aldri rekk meir enn å gurgle tomme ord.
- «Napoleon Dynamite» (2004): Som personen med «swing vote» i Pedros valkamp.
- «The Time Machine» (1960): Som Morlock nummer 3 eller 4.
- «The Stepford Wives» (2004): Som eit av Claire Wellington mislykka forsøk, kanskje med ukontrollerbare føter.
- «Cube» (1997): Som den åttande personen i kuba, han som blir verande igjen i første rommet.
Det er noko som ikkje heilt stemmer…

Hm … Hvem kunne jeg tenke meg å være statist i mon tro. En av de originale Star Wars-filmene, som en av offiserene ombord på broen på en av Stjernedestroyerne. Eller en i bakgrunnen på kantina hvor vi ser Han Solo for første gang.
Kanskje ;-)