Verken Danny Boyle eller Cillian Murphy, regissør og hovudrolle frÃ¥ «28 Days Later… er pÃ¥ plass, men historia om eit virusinfisert Britannia lever vidare.
Oppfølgaren til suksessen frÃ¥ 2002 handlar om ei gradvis oppbygging av London, med kontrollert tilflytting av tidlegare flyktningar. Militære har rimeleg god kontroll fram til verdens dummaste menneske kjem og øydelegg alt. Eg har ingenting i mot menneske som feila, det er jo ein del av det Ã¥ vere menneske. Men menneske som bevisst gÃ¥r i mot all logikk og set tusenvis, etterkvart fleire, i fare, fordi dei har o’ sÃ¥ sterke følelsar for eit medmenneske, det er berre irriterande.
Heldigvis er ikkje dette anna enn grunnlaget for «28 Weeks Later»… Hm? Det burde ha vore katastrofalt nok! Men med musikken adoptert frÃ¥ forrige film i ei av dei mest brutale massemordscenene sett pÃ¥ ei stund, gir solid dytt i ryggen. I ein film som kunne ha blitt sÃ¥ mykje meir, men renn vekk i at alt skal vere sÃ¥ grotesk og dum.
Eg har ikkje misforstÃ¥tt filmen, og skjønnar at den sikkert skal vere som den er. Men «28 Weeks Later» hamnar blant sÃ¥ mange andre virusinfisert/zombie filmar som «28 Days Later… klarte Ã¥ skilje seg i frÃ¥. Om eg ikkje har overvurdet sistnemnte? Alt drukar her i hysteriet, grafsinga, skrikinga og avtrekkarglade soldatar (rett nok pÃ¥ ordre).

juli 24th, 2007 at 05:05
Ojoj…der slo du meg med en dag gitt. Men jeg likte den øyensynlig hakket bedre enn du gjorde. Jeg syntes denne var pÃ¥ nippet til Ã¥ være strÃ¥lende jeg…