«Barbarella» er det beste frå to verder, herleg tåpelege b-film samtidig som den har vakre Jane Fonda i hovudrolla. Eit pulserande romskip med innreiing av pels i veggar og tak er basen til Barbarella, som uvitande om kva vondskap og våpen er, som barn under eit pasifistisk styre av verdsrommet, må setje ut på eit farleg oppdrag i å stoppe ei gjenoppblussing. Filmen rettar seg mot ei sensuell Barbarella heile vegen, og at det verka å skulle vere seriøst er noko som gjer det så vanvittig artig, når ikkje den tynne historia skin gjennom og det blir keisamt då.
