Death Race (2008)
Det frista eigentleg å nemne «Death Race» her av to grunnar, den første er det grunnlaget for framtidsvisjonen i filmen som har blitt svært aktuelt med dagens finanskrise. Den andre er at «Death Race» overraska positivt.
Nyinnspelinga av «Death Race 2000» frå 1975 har Jason Statham i hovudrolla som Jensen «nye Frankenstein» Ames, livet hans forandrar seg brutalt når han blir beskulda for å drepe kona, satt i fengsel og begynnar med racing.
Racing og fengsel, her er det noko som ikkje stemmer heilt tenker du kanskje. Her kjem det mest banale med filmen inn i bilde, forutan tidvis dårleg filmmusikk, det har seg sånn at den amerikanske økonomien kollapsa i 2012, som følger av dette har kriminalitet eksplodert. For å kunne huse alle fangane har fengselssystemet blitt privatisert, og for at dei private eigarane skal få dette til å lønne seg har det blitt starta «death races» — billøp der fangane har fått spesialbygde bilar med våpen og ingen reglar herskar på bana, alt er lov for å vinne, og løpa blir streama på internett.
Avstanden mellom tøff og banal kan ofte vere kort i denne type enkle, eksplosive spenningsfilmar. Denne er underholdande først og fremst fordi den er blodsseriøs — Statham passar pefekt til å halde maska utan å bli den komiske typen, fordi den er over toppen av brutal og dermed kan sjåast på som litt uhøgtidleg likevel og framleis tøff, og fordi den aldri sporar av. «Death Race» er ein enkel film med ei rett fram historie, som sagt er grunnlaget enkelt og har ein lyst kan ein stille mange spørsmål rundt det, men det ser eg ikkje poenget med.
Utan å ha søkt for mykje opp på det har eg forstått det som at denne først og fremst innheld mange ville stunt og heller mindre CGI, noko som er utruleg forfriskande i ei tid då denne type enkle filmar gjerne tyr til halvdårleg dataanimasjon. Iallfall ser det meste ganske ekte ut, fysikken stemmer stort sett og det er ikkje lagt opp til type teiknefilmfysikk som i «Shoot ‘Em Up» og «Wanted», andre stjernefyllte og simple spenningsfilmar eg vil plassere i same bås som «Death Race».
Innstillingane mine til «Death Race» på forhånd var ikkje utelukkande nøytrale, måten denne klarar å bli tøff på og heilheita trekke vekk fokuset frå alle småtinga som ikkje nødvendigvis heng på greip gjer at eg nesten kan anbefale denne vidare.
Vurdering: 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10
Siste 10 innlegg (arkiv)