Eg skal sjÃ¥ alle «Halloween»-filmane, eit gjensyn med den første var pÃ¥ plass. Det som funkar med «Halloween» er at den ser pÃ¥ seg sjølv som eit seriøst skrekkfilmbidrag, og det smittar over pÃ¥ meg under visninga. Den spelar meir pÃ¥ frykten for det ukjente, som publikum tek det f.eks. lang tid før me fÃ¥r sjÃ¥ Michael, enn pÃ¥ blod og drap — noko det er imponerande lite av. Sjølv om den er forutsigbar i oppbygginga og aldri vil bli nominert for Oscar i godt skodespel, er det ein habil halvannan time den resulterar i. Men kanskje litt langsom.
juni 27th, 2009 at 22:21
Fru Ut hater denne, det er noe av det skumleste hun vet om. Tror det spesielt skyldes de tidlige scenene er Michael rusler ubemerket rundt i bakgrunnen. Fin film. Del to er egentlig min favoritt, den er litt undervurdert. SÃ¥ er det vel jevnt slutt, egentlig.