«Naked Lunch» er ein film om narkotika, insekt og snakkande skrivemaskiner. Det høyres kanskje ikkje sÃ¥ dumt ut. Eg vil heller ikkje sei dette er ein dÃ¥rleg film, men for min eigen del gÃ¥r den litt for langt. I den mystiske retningen vel og merke. Handlinga er som følger; insektsutryddar og ex-narkoman Bill Lee (Peter Weller) fell for freistinga av Ã¥ prøve giftmiddelet han sprøytar med, og hamnar tilbake pÃ¥ køyret. Cirka her mista eg grepet om kva som var ekte, og kva som var forÃ¥rsaka av narkotikaet. Men Lee hamnar tydelegvis inn i ei biseksuell historie av ei fantasiverd og ein organisasjon som produserar narkotika av insekt. All usikkerheiten om kva filmen gjekk mot gjorde at eg ikkje fekk nok grep pÃ¥ denne til Ã¥ leve meg inn i historien. Men det tekniske vitnar om ein gjennomført film, og det jazza lydsporet satte meg i god stemning — forresten Howard Shore som stÃ¥r bak det her og, som i dei aller fleste filmane til Cronenberg. Tross kvaliteten, denne forsvinn bak ryggen pÃ¥ dei to førre filmane.
