«Planet Terror» er andre del av «Grindhouse». Her er det Robert Rodriguez som stÃ¥r for regi og manus. Oppskrifta er enkel og effektiv. Eit virus blir spreidd og gjer folk til zombiar. Dei som ikkje blir zombiar er i rÃ¥velde av vÃ¥pen, gjerne semiautomatiske. Bland inn ein dose militære, pene damer og eksplosjonar med trøkk i, sÃ¥ er det i gong. Med Freddy RodrÃguez og Rose McGowan i front, og fleire supre skodespelarar like ved. Simpel, men enn sÃ¥ rÃ¥kul og fengande dialog ved sida av det største splattereventyret eg har sett pÃ¥ enn sÃ¥ lenge, «Planet Terror» er min definitive favoritt blant filmane i «Grindhouse». Den er litt for lang («Death Proof» var for lang), men eg finn ingen andre ting Ã¥ trekke ned pÃ¥ enn det. SÃ¥ har eg ikkje sett pÃ¥ den anna enn som tøff, rein og skjær underholdningsfilm. Til slutt mÃ¥ eg nemne filmmusikken til «Planet Terror», som fÃ¥r meg til Ã¥ tenke pÃ¥ John Carpenter viss filmskapar eg har sett eit par filmar av siste tida (og endÃ¥ fleire siste Ã¥ret), men som til dels er endÃ¥ rikare og meir variert. «Death Proof» var god pÃ¥ populærmusikk, «Planet Terror» er briljant pÃ¥ rein filmmusikk — som er med pÃ¥ Ã¥ skape store delar av filmen.
