«Stranger Than Fiction» er blant mine Will Ferrell favorittfilmar. Den er morosam, Ferrell er nedtona og passiv, ei rolle han gjer godt. Den er smart, eller verkar så med sin litteraturprega, metafilmske, innfallsvinkel. Den har ei vittig forteljarstemme, som dessverre dukkar litt for sporadisk opp. Det er romantikk, med eit snev av underleg affeksjon mellom to vidt ulike mennesker. Filmen er altså likandes rar og annleis nok, men samtidig lettfatteleg og med kjente og kjære ansikt å knyte seg til. Den har det som skal til for å spre god stemning, samtidig som den kan skilje seg ut i mengda.
