«Synedoche, New York» får pes av The Quietus, den einaste kulturnettsida eg følgjer. Men i mine auger er dette ein av dei beste, nye filmane i år. Den går inn under mi begeistring for filmar som er merksam på og nyttar forholdet mellom livet til karakterane og deira plass i eit fiksjonsunivers. Men her er det i forhold til eit teaterstykke i filmen. Kaufman er også ekspert på forholdet til verda utanfor fiksjonsfilmen. Filmen er smått langsom, men den tek av, forvirrar, blandar fiksjon med metafiksjon og hoppar uforsvarleg brått i tid på ein måte som dannar lysten på gjensyn.
