Baghead (2008)
mandag, august 30th, 2010Duplass-brørne er snart aktuell med komedien Cyrus, med Jonah Hill, John C. Reilly og Marisa Tomei. Og sjølv om dei insisterer på å ikkje selje seg til storfilmane (Total Film), er skilnaden stor til B-lista i Baghead. (Les vidare under bildet).

Så mens eg ventar på Cyrus, gjekk eg inn for å sjå meg opp på dei tidlegare filmane til Jay og Mark Duplass. Baghead som er den andre av dei to langfilmane dei har laga før 2010, handlar om ein vennegjeng som skal på hyttetur for å skrive filmmanus i lag. Filmen går mellom å vere komedie, skrekk, drama og romantikk ofte nok til at ein aldri heilt slår seg til ro med det eine eller det andre. Dette kan forvirre nokon, men for dei som vel å setje pris på det, er filmen udefinerbar og open nok heile vegen til at ein kan bli overraska av tilsynelatande enkle vriar.
Handhelde kamera og minimalt med stemningsbyggande musikk gir assosiasjonar til lågkostnads amatørfilm. No verken kosta eller tente Baghead inn store summar (ved si avgrensa kinolansering), men filmen får like fullt fram ei interessant og underhaldane handling. Skodespelet er ikkje i verdsklasse, men det manglar verken på kjemi eller kjensler, og det går godt i lag med filmen som heilskap.
Eg visste ikkje kva eg skulle forvente av Baghead, men får meir enn eg hadde rekna med. Det er ikkje ein film i verdsklasse, men likevel ein solid sak med amatørpreg og god sjangerblanding.



Gjennom den siste perioden har det gått i norsk film, og eg har no komme til Engelen. Dette er den første spelefilmen til Margreth Olin, og var eigentleg meint å vere ein dokumentarfilm. Meir om årsakene til dette finn sjølv.
Skal ein først kalle ein film norsk, så kan Nord fungere godt som eksempel: Nasjonalromantisk i framstillinga av prangande, norsk vinternatur, og noko sår innvendig.
For dei som har fylgd med på sidene, skreiv eg i samanheng med «The Night Before», ein komedie med Keanu Reeves i hovudrolla, frå 1988, at «Bill & Ted’s Excellent Adventure» er ein av filmane der han blir sett mest pris på, av folk flest. Og etter denne lange setninga som opning, skal eg heller kortfatte dei liknande tankane mine under plakaten.
Ein ung, ferdigutdanna mann, flyttar frå ein gard i Kansas for å byrje i ein god jobb, i storbyen New York. Når han kjem dit blir han møtt av ei umiddelbar oppseiing, og må ty til ein fjern slektning for å sikre seg ein anna jobb, på det interne postrommet i bedrifta.
I havet av tenåringsfilmar frå 1980-talet er det fleire som har henta inspirasjon frå barndomen til ungdomskulturen. James Dean, rock ‘n roll og swing, 1950-talet er lett å idyllisere på film, med ein samla ungdomsskare, der livet dreiar seg om drive-in-kinoar, diners og dating fredags kveld.
Vampyrfilm er populært, og for å tilfredsstille folket har eg beslutta å skrive eit par velvalde ord om «Bakjwi», som er ute på det internasjonale filmmarkedet under tittelen «Thirst».