Eg fekk ikkje med meg starten, men nok til å føre den opp på lista over sette filmar. Det eg såg var ei blanding av interessant bildeteknikk og ei småkjedeleg historie. Fargane, altså svart-kvitt hovudsakleg med innslag av sterke fargar i ny og ne, er godteri for augo. Ideen er som ein gammal sit-com, som ikkje eigentleg eksisterar, interessant nok når nokon blir fanga der (trur det var slik).
