Denne er vel strengt tatt verken ny eller spesielt ukjent, Oscar har den fÃ¥tt òg — for beste song komponert for film. «Once» leverar ei fin historie om gatemusikanten som møter blomsterselgaren og utviklar eit tett vennskap pÃ¥ grunnlag av musikalske interesser og ei felles forstÃ¥elsesplattform av sÃ¥re følelsar. Songane, som ein av mange sterke sider ved filmen, formidlar denne sÃ¥rheita og gir meg tidvis (gode) frysningar oppover ryggen. LÃ¥gbudsjett som dette er ($160.000), har ikkje verdens beste kameraustyr blitt brukt, den aldr meir enn greie bildekvalitet blandar godt med amatørisk kameraføring som har blitt utnytta i redigeringsrommet, det passar sÃ¥ godt til handlinga at .. at .. at, ja. Unødvendig Ã¥ sei, eg likte «Once», som har eit skodespelarpar med kjemi og at den gÃ¥r under huda pÃ¥ ein god mÃ¥te. Morosam kan den vere i blant, men avstÃ¥r frÃ¥ brølarlatteren.
