Som fan av både Zooey Deschanel og søte, rare, romantiske komediar som ikkje berre handlar om å vere ein romantisk komedie, var «(500) Days of Summer» ei sann glede. Den stadige hoppinga i tid gir mange avbrekk som får deg til å tenke litt i retning av korleis ting har skjedd og vil skje. Å tenke dit hen i ein romantisk komedie skjer ikkje ofte, og sjølv om «(500) Days of Summer» fortalt kronologisk ikkje ville ha blitt all verdens for handlingsforløpet, er det meir enn nok av hjarte og karakterdjupn til at dette uansett elles er ein god film.
