Når det kjem til high school drama / komediar er John Hughes ein av favorittregissørane mine, spesielt på grunn av «The Breakfast Club». Her samlar han kjente sterotypar (sportsidioten, nerden, m.fl.) i biblioteket til skulen, der alle er mot sin vilje.
Oppskrifta er den same som blir brukt i reality-tv, svært ulike personar er dømt til å skape konfrontasjonar. Mesteparten av «The Breakfast Club» går ut på snakking og krangling. Manuset, John Hughes her òg, er ei blanding av følelsar og artig tullprat. I blant så sterkt at eg nesten feller tårer, i blant så artig at eg, ja, feller tårer.
Det er ikkje mykje nytt å hente her, det meste er (spesielt i ettertid) blitt brukt og oppbrukt. Stereotypane er berre stereotypar, men alt sit som støypt over heile linja. Heilheita gjer denne unik i sjangeren sin. Her er ingen dautid, filmen er kompakt og fokusert.
august 11th, 2007 at 19:27
Godfilm, dette. Jeg er fortsatt litt overrasket over at en film hvor det skjer så lite kan være så underholdene.
mai 15th, 2009 at 15:36
den filmen er DØDS kjedelig, måtte se den med skolen, holdt på å sovne! :(:(